De regjerende mesterne stilte i nye drakter, og med en mannsterk tropp til første dag i BC2011. Det var bare ett mål, og det var å vinne hele jævla BC.
Starten var heller ikke så verst. Det ene laget i pulja møtte ikke opp, så vi fikk walkover i første kamp, og kunne lade opp i ro og mak til kampen mot NHHI Futsal-kjenning Nati og hans kamerater på Landslaget. Det startet svært jevnt, og i første omgang slet begge lag med å skape store sjanser. Nati har jo vært på flere treninger med oss enn enkelte av våre egne spillere, og kjenner laget godt. Dessverre for Landslaget og heldigvis for NHHI Futsal løsnet det utover i andre omgang, og de for anledningen blå- og hvitkledde vant til slutt 7-0 med 7 forskjelige målscorere.
Kamp nummer to var mot OSI Futsal, et av få andre lag i turneringen med vesentlig futsalerfaring. Kampen startet relativt likt som den forrige, og det sto 0-0 til pause også her. Vi slet derimot betydelig mer med å skape sjanser, og savnet av de kreative unikumene Sindre Flaa og Magnus Garden ble etterhvert tydelig, samt at Steffen satt småsyk på benken og prøvde å unngå å spille. Vi trykket etterhvert mer på, men klarte ikke å få hull på byllen. Dermed endte andre kamp 0-0.
Den siste gruppespillskampen var da mot NHH 1936 1. Vi visste at dette kom til å bli en vanskelig kamp, da ingen NHH-lag lar oss få noen ting gratis. Det sto uavgjort her også rimelig lenge, før vi ut i 2. omgang endelig får hull på byllen. Derifra og ut regner vi med å kontre inn en sikker seier, men FK 36 gir seg ikke, og setter en pen scoring til 1-1. Det blir etterhvert voldsomt nervepirrende, før vi scorer omtrent ett minutt før full tid, og fastsetter til 3-1 like før fløyta går.
I første viderespillskamp møter vi NTNUi Rugby. All ære til gutta som stilte opp i BC selv om sporten de egentlig skulle spille ble avlyst, og viser god sportsånd. Noen match ble det likevel ikke, og vi vinner komfortabelt 11-0.
I kvartfinalen møtte vi nok en gang NHH 1936 1, som vi slet lenge mot i gruppespillet. Denne gang får vi et noe tidligere mål, men igjen klarer de å utligne rimelig raskt. Vi viser derimot utover kampen at vi har et bedre lag, og med Garden tilbake blir det en grei seier 5-1.
Så kommer semifinalen, og vi vet vi må opp på et annet nivå. Vi møter Elverum, som har vunnet alle sine kamper til og nå og i hovedsak består av tekniske 2. og 3. divisjonsspillere utendørsfra. Vi mener før kampen at vi skal være et bedre futsallag, men vet også at vi må opp på vårt øverste nivå for å vinne. Kampen blir svært jevn, og kanskje en av de aller beste kampene gjennom hele turneringen. Vi scorer 1-0 rimelig tidlig, der Alex viser sin store styrke, vender opp og klinker ballen i mål. Vi vet at vi nesten ikke slipper inn mål, og ligger trygt defensivt resten av kampen. Likevel klarer Elverum å få en scoring tre minutter før slutt, ved et skudd som går via en spiller og inn i nærmeste hjørnet. Verken ufortjent eller fortjent, og det blir ekstraomganger. Det blir ingen mål i løpet av de tre minuttene selv om Garden treffer innsiden av stolpen, og vi må gå slukøret av banen etter å ha tapt straffekonken, mens vi hører jubelen fra den andre banen og innser at drømmefinalen det kunne blitt mot NHH-FK er avlyst.
Vi vinner bronsefinalen mot Parkettgutta rimelig greit, men det er det ingen som bryr seg om. Jævla BC.
NB! NHH-FK med sin uortodokse futsalstil og midtstoppere på topp vartet opp med en kjempeturnering, og tapte finalen såvidt 3-2 etter mål fra Elverum 1 min før slutt.