Grytidlig lørdags morgen var det klart for kamp mot Søgne for de for anledningen blåkledde fra Bergen. Søgne var på forhånd gitt små sjanser til avansment av bl.a. hajduk.no, men viste på fredag at de hadde mye mer å by på enn hva mange kanskje hadde forventet før playoff. Kampen startet bra for vår del, og Colberg klinket NHHI Futsal i ledelsen 1-0 med venstrefoten etter et raid rundt motstanderens spillere. Derfra og ut blir vi rett og slett rygget over. Søgne hadde oppspillspunkt som var veldig dykige til å holde på ballen og skaffe seg plass, og i tillegg mange spillere villige på offensive løp. Dette førte til at vi blir overspilt alt for ofte defensivt. Når vi i tillegg bommer på to ti-metere har vi ingen andre enn oss selv å skylde på. Søgne er bedre enn oss i denne kampen, og vi finner for sent ut at vi bør sette vår sterkeste mann på deres oppspillspunkt for å unngå å bli presset for langt bakover på oppspillene deres. Vi er derimot fortsatt håpefulle, og vet at to nye seiere vil gi muligheter for playoff finale.
Dette håpet skulle desverre bli ødelagt allerede i neste kamp mot Flamuri fra Oslo-avdelingen. Flamuri var et lag mange tippet høyt oppe før helgen, med gode tekniske spillere. Samtidig er de dyktige til å holde rammen defensivt, og vi slet med å komme til de helt store sjansene denne kampen. Vi taper til slutt 1-0, etter en svært jevn kamp. Vi vinner nok skudd-statistikken, men treffer ikke helt på avslutningene, og dersom man teller de virkelig store sjansene er det nok relativt jevnt. Ingenting annet å gjøre enn å dra hjem og trene på avslutninger!
Siste kamp for helgen var om mulig ennå tidligere søndags morgen, da klokken ble stilt natt til søndag. Haltvik klarte nesten ikke å finne frem til hallen, og både oppladningen og kampforløpet bar preg av at kampen ikke betydde all verden for NHHI Futsal. Vi taper nok en gang 3-0, men føler det som en liten skandale at vi ikke klarer å score hverken i denne eller forrige kamp, alle skuddene tatt i betraktning. Vi brenner igjen en ti-meter, og blir straffet for sløvt defensivt arbeid. Selv om vi føler at vi er fullt på høyde med DK Solvang, og kanskje til og med vinenr sjansestatistikken spiller det ingen rolle når vi ikke scorer. De får kontringer, og dermed litt større sjanser enn de vi klarer å presse oss frem til mot et kompakt forsvar. Når vi først kommer under 1-0 gjør DK Solvang det meste riktig, og vi taper 3-0.
Selv om 5.plassen i gruppa så absolutt ikke er ufortjent føler vi at vi har mye mer inne enn det vi fikk vist i playoff-helgen. Vi er så absolutt ikke skremt over nivået, og føler at med litt mer flaks så kunne vi vært der oppe og kjempet. I kampen mot Bønes har vi marginene mer på vår side, og opptrer slik vi skal når vi får det første målet, dette gjør vi ikke i de to neste kampene, og vi blir for utålmodige. Vi er likevel fornøyde etter årets sesong, da målsetning var topp 3 i 1.div avdeling vest. Forøvrig føler vi ikke at de to bergenslagenes plasseringer gjenspeiler nivået i de forskjellige landsdelene på en korrekt måte. Både vi og Bønes har marginer imot, og en slik playoff blir litt for tilfeldig til å dra fulle konklusjoner. Det er likevel liten tvil om at kvaliteten i avdeling vest har vært lavere i år som følge av mange spilleres tur opp i eliteserien.
Til slutt ble det iallfall en gladsak i løpet av helgen, da coachens gamle lag og gode venner i Tiller Futsal tok turen opp til eliteserien på en overbevisende måte. Tiller var som Søgne rangert relativt lavt blant opprykksfavorittene i playoffen, men begge lag viste at det ikke er mange med full oversikt over futsalmiljøet i Norge, og at det er veldig viktig å ha dagen når det virkelig gjelder. Tiller spilte med et høyere tempo enn noen av de andre lagene, var morsomme å se på, og vil nok også kunne overraske mange i eliteserien neste år.